Stort artistslipp - 16 nyheter!

Verden, si hei til Kontrabassorkesteret!

Fra de lyse flageoletter til de dype hertz, med groovy svette riff som plutselig forvandles til et sonisk lydbilde. Ah, Kontrabass! Selve limet i musikken, stødig som et fjell med et blikkfang som får andre instrumenter til å blekne. Et kjærkomment instrument i en hver musikalsk besetning og møblert hjem.

I KBO møtes bassister på tvers av generasjoner og sjangre med en forkjærlighet for å vise hvilket fantastisk instrument kontrabassen er. KBO spiller nyskrevet musikk av Sigurd Hole, Guro Moe, Ole Morten Vågan, Hanna Paulsberg og Ellen Andrea Wang.

Special guest for anledningen er ingen ringere enn Arild Andersen, i tillegg til Jon Balke!

Velkommen til en dyp aften.

Kontrabass: Håkon Thelin, Ellen Brekken, Ole Morten Vågan, Trygve Waldemar Fiske, Georgia Wartel Collins, Oda Kristine Steinkopf, Andreas Solheim, Ingebrigt Håker Flaten, Bárdur Reinert Poulsen, Mats Eilertsen, Joel Ring (K. bass & Cello), Arild Andersen & Ellen Andrea Wang
Octobass & vokal: Guro Mo

Wendel beveger seg uanstrengt fra jazz til funk og vestkyst-hip-hop til klassisk musikk og tilbake igjen

Den kanadiskfødte, Grammy-nominerte saksofonisten Ben Wendel er en artist Artist in Residence Ellen Andrea Wang har hatt et stort ønske om å få spille med. Moldejazz har jobbet iherdig for å få til dette møtet, og er både stolt og glad for å kunne bidra til at dette nå skjer.

Ben Wendel er for tiden bosatt i Brooklyn, og har han hatt en variert karriere som utøver, komponist og produsent. Høydepunkter inkluderer turnéer, forestillinger og / eller innspillinger med artister som Tigran Hamasyan, Antonio Sanchez, Gerald Clayton, Eric Harland, Taylor Eigsti, Linda May Han Oh, Moonchild, Louis Cole, Daedelus, Snoop Dogg, og Prince. Ben er også en av grunnleggerne av den Grammy-nominerte gruppen Kneebody.

Wendel beveger seg uanstrengt fra jazz til funk og vestkyst-hip-hop til klassisk musikk og tilbake igjen, og hans siste utgivelse «High Heart» (2020) høstet strålende kritikker verden over.

“With his technical fluency, strategic melodic thinking and cleanly dusted tone, Wendel has become an idol to an entire generation of young tenor saxophone students”
- The New York Times

Dette er besetningen som skal spille Ben Wendels musikk i Molde:
Ben Wendel - saksofon, Nate Wood - trommer, Rob Luft - gitar, Andreas Ulvo - tangenter, Ellen Andrea Wang - bass

Med sitt tredje soloalbum haglet det inn store lovord fra alle kanter, album lå på flere internasjonale lister over årets beste album (2020) og på et tidspunkt var albumet det mestselgende vinylalbumet i Norge.

På Ellen Andrea Wangs tredje studioalbum, Closeness, finner vi i tillegg til Wang på kontrabass og vokal, det britiske stjerneskuddet Rob Luft på gitar og den svenske merriterte Jon Fält på trommer. Wang har på dette albumet latt seg inspirere av den ikoniske jazzbassisten Charlie Haden og skrevet ny musikk med utgangspunkt i estetikken og filosofien til Haden.
Albumet består av eventyrlige personlige komposisjoner, tradisjonelle spirituals i nye arrangementer, i tillegg til to nøye utvalgte cover fra Ornette Coleman (Lonely Woman) og Pat Metheny (This Is Not America). Samspillet mellom musikerne er noe helt eget der de tilnærmer seg hver låt med tålmodighet og med en omsorg for kunsten.

Wang sier:
«Jeg ønsker å finne fram til det enkle i musikken, slik Haden gjorde. Roen i basspillet, og la tonene få synge. Det har vært godt å skrive musikk som får lov til å hvile litt fordi livet som musiker kan være heseblesende. Her er det musikk som puster»

«Hør bare på tittelsporet «Closeness», det er som om Charlie Haden skulle ligge i køya og dirigere, og albumets vakreste spor» - Arild R. Andersen - Aftenposten
«Jazz med fortid, nåtid, framtid og nærhet» - Geir Rakvaag, Dagsavisen
«Ei av dei riktige fine platene fra 2020» - Ole Johannes Ålefjær, Vårt Land

EAW - kontrabass og vokal, Rob Luft - gitar, Jon Fält - trommer

Et nytt superband er satt sammen på Moldejazz!

Manu har spilt med de aller fleste som Joni Mitchell, Sting, Peter Gabriel og ikke minst Jan Garbarek. Manu gjestet Moldejazz for første gang for 30 år siden i forbindelse med med Jan Garbareks legendariske “Molde Canticle”

Manu Katché - trommer, Ben Wendel - saksofon, Ellen Andrea Wang - bass, Andreas Ulvo - tangenter

Verket har fått tittelen «Magnificat» som er Marias lovsang.

Ved å være AiR under Moldejazz åpnet nettopp en slik mulighet seg, og jeg ringte dirigent Marit Tøndel Bodsberg for å lansere idéen og høre om dette kunne være noe for KSS og hun sa «jaaa, det må vi få til». Og plutselig var vi gang!

«Min sjel opphøyer Herren» er begynnelsen på den latinske teksten av Marias lovsang, som hun bryter ut i etter at erkeengelen Gabriel har bebudet Jesu fødsel. Magnificat er fra Lukasevangeliet. Når Maria synger, er det derfor i gleden over morskallet – i gleden over å være utpekt til å være svanger med Gud selv – over å få veve ham inn i slekten gjennom sitt morsliv og være den porten som Gud selv skulle gå gjennom for å komme skapningen nær. Maria er dermed, særlig i følge katolsk teologi, selve ikonet på kirken.

Det er opp gjennom musikkhistorien en lang rekke komponister som har satt toner til Marias lovsang, og det er bemerkelsesverdig få kvinnelige komponister som har skrevet musikk til teksten til tross for at tematikken handler om en kvinnes fødsel og hennes møte ved å bære fram et barn. Jeg ble selv nylig mor og opplevde det fantastiske og overveldende å bære fram et barn. Jeg har i prosessen knyttet noen av mine egne livserfaringer i tekst og musikk for å skape et mer allmennmenneskelig perspektiv i et forsøk på å gi det hele et friskt pust.

Ellen Andrea Wang - kontrabass, vokal og komposisjoner
Kvindelige Studenters Sangforening (KSS) - kor
Hanna Paulsberg - saksofon
Tone Myskja - live visuals

Hvordan hadde det stått til med rekrutteringen til norsk jazz hvis det ikke var for korpsbevegelsen?

Blåsemafiaen består av Sigurd Evensen (trombone), Stig Espen Hundsnes (trompet) og Jørgen Lund Karlsen (saksofon). Alle tre har tung korpsbakgrunn, og i blåsemiljøet blir de dyrket som helter. «Vi tre er veldig stolte av de verdiene vi har fått med oss fra korpsbevegelsen. Vi ønsker å gi noe tilbake til en bevegelse vi setter stor pris på», sa de i et intervju nylig. «Det hadde vært fett om vi bidro til å geleide nye potensielle musikanter til å ta kontakt med sitt lokale korps.»
De har tidligere samarbeidet artister som Cezinando, Madcon og Marcus & Martinus. Det siste tiåret har trioen Blåsemafian jobbet for å etablere seg som selvstendige artister, og i 2019 slapp de sin første singel «Into the Light» med Tony B.

Jørgen Lund Karlsen, Sigurd Evensen, Stig Espen Hundsnes, Jon Henrik Rubach, Pål Gunnar Fiksdal, Sigurd Drågen og Ingvild Lindsjørn

Ida Jenshus ble utnevnt til «countrydronning» etter at hun vant Tore Strømøy-programmet «Lyden av lørdag» i 2007

I løpet av sine første fem år som plateartist kom tre plater som perler på en snor, og alle tre ble belønnet med Spellemannpriser, en bedrift som strengt tatt burde kunne veksles inn i et permanent opphold i Nashville. Ida Jenshus er ikke en artist som hviler, selv om haugen med laurbær etter hvert begynner å bli både høy og myk. I senere år har hun pendlet mye mellom Norge, Los Angeles og Nashville, og samarbeidet med bl.a. JD Souther. Han har tidligere spilt en stor rolle i karrierene til flere av USAs mest fremgangsrike artister, som Eagles og Linda Ronstad.

Ida har aldri vært redd for å skrive til dels dypt personlige låter, og man skal ha rimelig dårlig kontakt med eget følelsesliv for å ikke bli berørt når hun opptrer. Hun er en bunnsolid liveartist, som behersker både det medrivende energiske og det hudløst såre. Jenshus har turnert landet rundt ved hver albumutgivelse, og har etter snart 1000 konserter blitt en kredibel og folkekjær artist som leverer store konsertopplevelser hver kveld!

Meny

Bolero, rumba, salsa, cha-cha, timbe, mambo og latin-amerikanske jazzklassikere!

I år kommer de tilbake for å spille av oss tungsinn, innegubbe-takter, sittesår og andre koronarelaterte skader.

Det er dansemusikk de spiller, og de kan virkelig få et dansegulv til å sprudle av liv. Men, det er også en udelt glede å få låne ørene til dette orkesteret. Mambo Companeros har latt pur musikkglede strømme utover publikum i mer enn 20 år. Vis oss den som ikke lar kjenner den innvendige solen stråle og tine all is når Mambo Companeros sveiver i gang med bolero, rumba, salsa, cha-cha, timbe, mambo og latin-amerikanske jazzklassikere!

Alexander Fernandez - vokal, Luison Medina - congas, vokal, Bjørnar Søreng - timbales, Magnus Forsberg - trommer, Kjetil Sandnes - bass, Morten Huuse - piano, Kåre Kolve -saksofon, fløyte, Morten Schrøder - trompet

Meny

Uimotståelig fengende disco / funk / jazz

Bak navnet Kappekoff står bassist og produsent Magnus Falkenberg fra Oslo med bakgrunn fra jazzlinja på Norges Musikkhøgskole.
Høsten 2020 slapp Kappekoff albumet «Turning Points», der den musikalske egenarten er den store variasjonen og bredden i lydbildet og sjangeruttrykk. Sjansen for at du har hørt låta "Why You" er stor, i alle fall om du er NRK P3-lytter.
På albumet medvirker både jazzutøvere og populærartister som Ola Kvernberg, Jimmy Smash, Myra, Linni, Thomas Busch (Proviant Audio), Lyder Øvreås Røed (Fieh), Martin Windstad (Todd Terje, Steamdome, Kurt Nilsen m.m) og Kristoffer Eikrem (Mutual Intentions).
Disse bidrar til å forsterke musikkens bredde i sjanger og uttrykk.

Kappekoff stiller med fullt band i Alexandraparken!

Ett faktisk møte mellom to mennesker i Molde har fått en helt spesiell etterhistorie, som har blitt til Henning Mankells musikalske monolog "Driving Miles"

En jazzfestival handler først og fremst om jazzen og om musikken, men det blir ingen skikkelig festival uten menneskemøter. Møter mellom musikere og publikum. Møter i festivalgaten. Møter mellom artister og frivillige. Et møte mellom to mennesker i Molde har fått en helt spesiell etterhistorie. Henning Mankells musikalske monolog basert på vennskapet mellom Moldejazz-sjåfør Svein Åge Johansen og legenden Miles Davis fyller ti år i år i festivalens jubileumsår. Stykket var opprinnelig en gave fra Teatret Vårt til Moldejazz til 50-årsjubileeet i 2010 og har siden den gang blitt oppført en rekke steder i Europa i tillegg til fremførelsene på Moldejazz i 2015 og 2016. Det er derfor helt naturlig og i tråd med manges ønsker at stykket nå settes opp igjen.

Petter Petterson skriver om bakgrunnen for stykket:

Tidlig torsdag morgen fikk Moldefestivalen telefon fra Paris, Miles var ikke med flyet til Norge, han lå matforgiftet og ville ikke rekke konserten. Miles Davis hadde vært inaktiv i flere år. Ryktene gikk. Men nå var han tilbake igjen, med nytt band og ny musikk var han fortsatt en mann som satte dagsorden. I Norge hadde han ikke vært siden 1971. Jazz-Norge sto på hodet. I jazzsammenheng var dette en begivenhet på linje med Lillehammer-OL ti år senere. Som de fleste vet, gikk det bra. Miles kom, spilte - seks timer forsinket - og vant. De femten hundre tilhørerne som etter konserten forlot Idrettens Hus ut på morgenkvisten, mens fuglene startet sin konsert, følte de hadde vært med på en historisk seanse.

Da Miles landet på Årø lufthavn en time før midnatt, fikk han først overlevert en bukett roser, og ble deretter intervjuet av Dagsrevyens Ragnar Auglænd. Deretter overtok festivalens transportsjef Svein Åge Johansen og hans hvite Cadillac. Det er stille en stund, mens Miles tar inn scenariet på turen mot Molde sentrum. Etter litt - pekende mot en speilblank blåhvit Moldefjord i sommernattas halvlys - spør han: «Is that all ice?» Svein Åge forklarer at så langt nord er han dog ikke. Miles er tydeligvis kommet i gang, for neste spørsmål er: «Do you like my music?» Svein Åge er flasket opp med folk og rock og har lite peiling på moderne jazz, og er dessuten en ærlig mann, så han svarer: «Nope», men får umiddelbart tanker om at akkurat i dette tilfellet burde han kanskje juge litt, han hadde hørt om Miles temperament. Men Miles ler høyt, slår Svein Åge på skulderen, og sier: «Let's be friends.» Det ble starten på et spesielt vennskap mellom sjåførlærer Johansen fra Molde og jazzmusiker Davis fra New York.

Historien om dette forholdet danner bakteppet for teaterstykket «Driving Miles», skrevet for regionteateret i Møre og Romsdal Teatret Vårt av den kjente svenske forfatteren Henning Mankell. Stykket framføres av tre musikere og en skuespiller, og inneholder, i tillegg til historien om de to hovedpersonene, også Miles-relatert musikk.

Tekst: Henning Mankell
Besetning: Per Egil Aske - skuespiller, Ole Jørn Myklebust - trompet, Jørn Øien - piano og Jens Fossum - kontrabass.

Meny

Pulserende og stemningsskapende band med musikalsk fundament i New Orleans-musikken

Bandet spiller egne arr. på tradisjonelle og mer moderne komposisjoner i klassisk New Orleans musikktradisjon. De har hatt en rekke samarbeidsprosjekt med andre orkestre og solister med stort hell som viser bandets kapasitet og musikalske kompetanse. Bech & Skeidsvoll New Orleans Band har spilt på både mindre klubber, i gatemiljø, kirker, på større scener, også på festivaler. Deres sceniske fremførelse og gode kommunikasjon med publikum gir god respons.

Gunnar Bech - vokal og trombone, Leiv Skeidsvoll - vokal og trompet, Lauritz Skeidsvoll - saxofon, Frank Iversen - banjo/gitar, Sindre Klykken - kontrabass, Hans-Petter Gyldenskog - slagverk, Peder Skeidsvoll - trompet, Isach Skeidsvoll - piano

Meny

Er det pop, er det jazz, eller er det så nøye?

Det er bra fruktsetting på det norske pop-treet om dagen. Mall Girl danser lekent og med stor selvtillit nedover den opptråkkede stien «band med jazzbakgrunn som spiller vill og kreativ indie-pop».
Inspirasjonskildene spenner fra det glade åttitallets popeskapader til støy, indie og matterock. Dette er først og fremst fri musikk som smyger seg raskt inn gjennom ørene før den fester sin klo i bevisstheten og blir der.
Etter sin første konsert i februar 2018 lastet de opp låten «Slay Queen» til Soundcloud og senere på NRK Urørt. Låta ble umiddelbart anbefalt av Urørtpanelet, og bandet ble utnevnt som «Månedens Urørt» og fikk tung rotasjon hos NRK P3. Etter dette tok det ikke lenge før internasjonal musikkbransje begynt å banke på døren.
I løpet av de siste årene har Mall Girl gitt ut en sterke serie med singler og spilt på store Skandinaviske festivaler som Øya, Roskilde og Bylarm. Nå står endelig Moldejazz for tur for denne lekne gruppen!

Bethany Forseth-Reichberg – vokal, Iver Armand Tandsether – gitar, Eskild Myrvoll – bass, Hannah Veslemøy Narvesen – trommer

Det er mer energi i den mannen enn man får ut av en vanlig norsk stikkontakt!

Han har i flere tiår øst ut plater og prosjekter i et forrykkende og særdeles livsbejaende tempo. Han har konstant vært på reise, både på verdenskartet og i musikkens irreganger. «Jeg kan ikke huske noensinne å ha blitt så imponert over et ungt talent» sa Pat Metheny etter å ha spilt en legendarisk triojobb med Nilssen-Love og Arild Andersen på Moldejazz i 2001.
Paal Nilssen-Love er musikk, han puster musikk, og han har ganske sikkert også musikk på brødskiva. Hvis du har vært innom en jazzklubb en eller annen plass i verden i løpet av de siste tiårene er det stor sannsynlighet for at du har hørt Nilssen-Love spille, og ikke minst sett ham spille så svetten siler på scenen. Og har du vært innom en flyplass i ditt liv er det også sannsynlig at du i sidesynet har registrert en kar som drar rundt på cymbalbager og tung nyinnkjøpt vinyl.
Paal har bakgrunn fra jazzlinja i Trondheim. Han har blitt en av våre internasjonalt mest anerkjent musikere på grunn av sitt energiske og fantasifulle trommespill. Paal er en allsidig, innovativ og kompromissløs musiker som jobber i mange slags formater. Listen over samarbeidspartnere er endeløs lang og rommer alt fra Peter Brøtzmann, Arto Lindsay, etiopiske musikere, Neneh Cherry, til Joe McPhee og Jim O’Rourke.
Paal ble i 2019 sponset av den Sveitsiske cymbal- og gong produsenten Paiste, og etter det har det ballet litt på seg. 7 gonger senere er dette blitt et favorittinstrument for Nilssen-Love og det er ingen tvil om at lyden og samspillet av gongene kan bevege fjell og fjord. Gongene blir preparert med alt fra papir, isopor, kongler og strikkepinner og volumet spenner fra 10 til 120db. For nerdene kan det informeres at den dypeste gongen klinger i 68Hz (!)
Ingen solokonserter med Paal er like, og hva han kommer til å by på under sommerens festival vet vi ikke før vi sitter der på konsertdagen, fulle av forventning og med ørene på stilk! For Paal er alltid i bevegelse.

Here today, gong tomorrow!

Maja Ratkje er kanskje den mest innovative musikerne vi har her til lands.

Hennes komposisjoner er framført av utøvere som Ensemble Intercontemporain, Klangforum Wien, Fretwork, BBC Scottish og Symphony Orchestra. Hun har i mer enn et tiår vært medlem i den kritikerroste kvartetten SPUNK. I 2013 var hun nominert til Nordisk Råds musikkpris for sin stemmebruk, og samme år fikk hun Rolf Gammleng-prisen for deltakelse på over 100 plateutgivelser. Senest i år var hun for femte gang nominert til en Spellemann.

Hun har gitt ut plate på John Zorns etikett Tzadik, og albumet «Sult» fra 2019 ble trukket frem som en favoritt av Iggy Pop! Som imrovisasjonsmusiker har Maja samarbeidet bl.a. med Joëlle Léandre, Ikue Mori, Zeena Parkins, og Lasse Marhaug.
I fjor gjorde hun en rørende vakker akustisk konsert under festivalen sammen med Stian Westerhus. I år har vi invitert henne tilbake for å gjøre en av sine alltid kreative solokonserter.

Med bass, bue/r og sin egen kropp som utgangspunkt, jobber Christian Meaas Svendsen med et unikt lyd- og bevegelsesunivers.

Det er spesielt denne siste relasjonen som får nytt liv i Meaas Svendsen sitt solo-spill. Til tross for at han jobber innenfor et relativt tradisjonelt rammeverk, er resultatet høyst ukonvensjonelt.

Til denne konserten har Meaas Svendsen jobbet med et repertoar der det handler om å bruke «alt man har og er» for å skape en levende, musikalsk installasjon — et slags drama — der det auditive og visuelle komplimenterer hverandre, men der lyden likevel sitter i førersetet.

Lærlingan er en musikk- og teatergruppe for ungdom i Molde og omegn.

Ved flere anledninger er "gamle" Lærlingar og andre musikalske venner med på ulike spille-oppdrag. Dette gjelder blant annet den årlige "Medan dei er heime"-konserten i romjula, og når Lærlingan har sin årlige konsert under Moldejazz.
To ganger har Lærlingan deltatt i DUS (DUS=Den Unge Scenen). I 2011 ble gruppa plukket ut til å representere Møre og Romsdal på den nasjonale DUS-festivalen i Oslo, der de spille på Det Norske Teatret. På denne festivalen var Lærlingan også et slags festivalband og spilte musikk under åpninga og på festivalfesten.